Hannoveransk Viltsporhund

Hannoversche Schweißhund

Historie
Den Hannoveranske viltsporhunden er en middels stor hund. Grovbygget og tung med god muskelatur.
Rasen nedstammer fra Kelterbrakkene og ble renavlet fra ca. 1850.
Rasen er en ren ettersøkshund for klauvvilt men brukes også som bandhund på elg og hjortejakt.
Rasen er lite utbredt i Norge.

Vesen
Hannoveraneren er en rolig hund og krever svært mye kontakt med fører og familie. Innledningsvis noe tilbakeholden over for fremmede. Den har god viltskarphet.



RASEBESKRIVELSE HANNOVERANSK VILTSPOR HUND

12.05.75 – F.C.I.–Standard Nr. 213

Schweisshund med bruksprøve (Opprinnelsesland Tyskland)

Bruksområde
Ettersøk av skadet klauvilt, ledhund på jakt etter hjort og elg.

En middels stor hund.
Hanner: 50 – 55 cm
Tisper: 48 – 53 cm

Hode
Lett velvet skalle. Tydelig stopp. Bred snute. Nesespeilet skal være stort og svart. Overleppene skal dekke underkjeven.

Tenner
Tang eller saksebitt. Fulltallige og kraftige. Kraftige kjevebein.

Øyne
Mørke, klare og uttrykksfulle, godt tilsluttede øyelokk.

Ører
Høyt og bredt ansatt. Lange.

Hals
Lang og kraftig. Halshuden skal være løs uten å bli hengende.

Bryst
Langstrakt, dypere enn bredt.

Buk
Lett opptrukket buklinje.

Forbein
Skråstilte, bevegelige og godt muskelsatte skuldre. Lange overarmer, Faste albuer. Rette, godt muskelsatte underarmer.

Rygg
Kraftig og godt muskelsatt.

Kryss
Langt og bredt, lett avfallende til halerota.

Lend
Lett velvet og godt muskelsatt.
Bakbein
Bredt og rommelig bekken. Bredt ansatt og godt muskelsatte lår. Rette underbein, kraftige og godt vinklete haser.

Poter
Runde, tett sluttet, godt velvede tær med krøkte klør.

Hale
Høyt ansatt, rekker til midt ned på mellomfoten, lett buet. Kraftig ved roten, avtar mot spissen.

Pels
Kort og tykk, med matt glans. På baksiden av lår og underside av halen: noe lengre og grøvre.

Farge
Mørk til lys hjorterød eller rødbrun grunnfarge, med mer eller mindre striper. Med eller uten sort maske.